urettferdighet!!

fredag 22/07-2011, var jeg innom bua før jeg skulle hente guttene mine i barnehagen- der kunne kjøpmannen fortelle at det hadde vært en eksplosjon nedi Oslo sentrum, en bygning der alle vinduene hadde blitt knust. Mens vi står der og små prater, husker jeg at i bilen på vei ned til bua,hadde jeg radioen på-der jeg fikk så vidt med meg nyhetene om en eksplosjon i Oslo, der alle vinduene i VG-bygget var knust av en eksplosjon.... vi er alle enige i at det hele høres forferdeligt ut, og håper det ikke er noen som er skadet.
på vei til barnehagen er radioen på og hendelsen i Oslo blir å høre på alle kanalene, jeg synes det hørest mer og mer alvorlig ut, kjenner jeg blir kald og trist. I alle dager hva er det som skjer???
snakker så kjapt med prestefrua om det som skjer  imens jeg setter ungene fast i bilen , skynder meg hjem for å se på nyhetene.
"Har du hørt det", sier Jim- Ja på radioen, ka i alle dager e d så skjer???"


i halv 7 tia husker jeg jeg skrev en kommentar på Facebook, at jeg "ikke var overrasket og hva blir det neste nå???  skal ikke spekulere i hvem hva hvor. får følge nyhetene utover kvelden, tragisk det som skjer akkurat nå på Utøya, stakkars ungdommer!!!"

jeg la ut denne sangen og ble med ett svært rørt  

Husker kvelden ble preget av nye nyheter både fra sentrum i Oslo og Utøya, dødstallene steg og bildene ble bare sterkere og sterkere. La meg svært tidlig, for jeg klarte rett og slett ikke å være våken å være så innmari lei meg. Jeg hadde ingen jeg kjente verken i Oslo eller på Utøya, men er mor til flere store å små barn og følelsene slo hardt i meg; hva om det var mine barn, min elskede 18 åring eller min sprudlende fjortis.....
siste nyhetene jeg så, var 10 omkommne på Utøya-og det er da jeg ikke klarer å være  våken mere, nei  jeg må legge meg for følelsene blir for sterke!


Dagen etter er mannen først oppe, og da jeg står opp står tv`n på ....det blir bare værre sier han.
"Minst 80 ungdommer døde på Utøya"......... det lyser imot meg! jeg gråter, men må ta meg sammens! det er lørdag og ungene  er hjemme.


hele dagen går med til nyhetene, hele helgen....


i dag klarer jeg ikke å verken lese eller høre mere, jeg må ha en pause! jeg kan ikke være så trist inni meg!!
jeg velger å ikke skrive noe om verken gjerningsmannen eller legge ut bilder av sørgende, norske flagg eller oppfordringer til å delta på markeringer. alle vet hvem, hva og hvor.

Jeg kan bare si til alle di som er berørt av fredagens tragiske hendelser har min dypeste medfølelse!!!!!!  DET ER SÅ UFATTELIGT URETTFERDIGT!! Dere er i mine tanker!!